Følgende artikkel kom ved en feiltakelse ikke med i Årboken, men nå kan du lese den her! Interessant stoff for alle som ror på Bogstad. Forfatter er Bjørn Lundiin, som har ansvaret for roanlegget på Bogstadvannet.
Jeg må si vi tøyer bruken av Bogstadvannet godt – anlegget ble tatt opp i 2018 i snøvær og satt ut 30. april – også med snøbyger, og få dager etter at isen var gått.
Men før den tid hadde en ivrig og hjelpsom gjeng kontrollert alt utstyret vi skulle bruke, identifisert markeringer og moringer under vannflaten, samt foretatt digital oppmåling av to nye ankringspunkter fordi anlegget ble flyttet en banelengde øst og vekk fra «Kråka».
Det ble slik at noe av anlegget kunne brukes en dag før den offisielle åpningen av rosesongen, men med visse restriksjoner – resten kom på plass like etter.
Rundt regnet gikk det med ca. 110 dugnadstimer på disse operasjonene.
Til alles tilfredshet har anlegget overlevet sesongen uten brudd eller skader, men det har nok vært på nippet under de verste vannføringene med dertil trær og kvist. Et større ankerfeste enn det vi tidligere har brukt mot elven, har reddet oss. At forøvrig 3 mm wire i lengder på snaue 2000 meter tåler dette presset er nesten utrolig.
De fleste irriterte seg nok i en periode på ettersommeren da sørgående bane hadde en innsnevring ved 1000 m. – dette skyltes noe tungt som lå på tverrstrekket og trakk både bøye og wiren inn i banen. Peik og undertegnende vurderte det dit hen at det måtte være slik ut sesongen, men vi skiftet bøye fra stor til liten som ikke var så dramatisk å kollidere med.
Klok av fjorårets erfaring startet vi med opptaket noe tidligere i år og over to økter. Men vi kan forsikre om at det ble kaldt og møkkete likevel. Våre respektive hjemme er ikke alltid så glade når vi kommer hjem med illeluktende tøy – det blir mye vask og tørking utendørs!
Vi prøver stadig å utvikle og forbedre rutiner og utstyr, og i fjor høst laget jeg en brukerhåndbok med spesifikasjoner for hele anlegget. Den er ajourført med årets erfaringer og med forslag til forbedringer.
Nå har vi under arbeid tilpasning av en elektrisk vinsj for opptrekk, en sivkutter som det vil være behov for nord i vannet, og et bedre børstesystem på baugen for å få mest mulig slam av på wirene før de vinsjes om bord. Man skulle jo tro at det er lett å vinsje opp en wire, men i praksis vinsjer vi båten som en «sveiveferge» over hele vannet da wiren må sitte fast og være stram. Og når en bøye skal opp for hver 20. meter, blir det full stopp – og båten må trekkes i gang på nytt ca. 100 ganger pr strekk. Dette arbeidet er tungt selv om vi bytter på.
Jeg er glad for at vi etter hvert har fått med oss så mange til å utføre dugnad på roanlegget – det trenges – jeg vil anslå antall dugnadstimer i en sesong til ca 250! CR skal være glad for at de har en stor mastergruppe, og ikke minst mange spreke pensjonister, kvinner og menn som står på – også i all slags drittvær- med godt humør i fint samarbeid som fortrinnsvis bør utføres på dagtid uten trafikk på vannet. Det er også vel verdt å merke seg at vi har et idrettsanlegg som det er investert ca 32 mill. kroner (ink mva) i de siste årene!
Det begynner å bli vanskelig å få takket alle for innsatsen i frykt for å uteglemme noen, men jeg prøver: Janne, Grete, Peik, Tore, Thor, Peter, Terje, Gerhard, Svein, Jan B., Knud B. Lars J., i tillegg til Ester og Sigurd som alltid passer på og fjerner kvist og annet.
Bjørn Lundiin
Bjørn, Jan og Knud. Foto: Peik Ellingsen