Av Leif Wahlund

1878 – 1900

Som du kan se av emblemet vårt, ble klubben stiftet i 1878, den 15. mai, og er en de få organisasjonene som fremdeles har Christiania i navnet. CR hadde de engelske roklubber som forbilde og noe av det første som ble gjennomført, var å sette opp et båthus på  Filipstad. Det første året viste statistikken 21 medlemmer. Kanskje ikke så mange, men kontingenten var høy, kr. 20 pluss kr. 10 i innmeldings avgift. Denne kontingenten ble satt ned til kr. 10 etter et par år, og medlemstallet økte, og man måtte se seg om etter en annen tomt og bygge er større båthus. Dette ble oppført på Brandskjæret, ytterst på Filipstad  i 1882. CR var med på å arrangere den første internasjonale regattaen i Holtekilen i 1883, hvor det var med lag fra Stockholm og København. Fra 1893 gikk CR inn i en god periode, med nyinnkjøp av båter, bl.a. 2 åttere, og medlemstallet steg til over 200. I april 1900 ble ”Norsk forening for Roidrett”, senere Norges Roforbund, stiftet, og fikk et CR medlem, Ole Sverre som første formann.

1900 – 1925

Dette var en periode med stor fremgang for CR, med deltagelse og seire i mange internasjonale regattaer. Av de største bragdene kan nevnes åtter seier i Henley 1921, bronse i firer med styrmann i OL 1912 og 1920. Et medlem som spesielt må nevnes fra denne perioden var Hannibal Fegth, som var formann fra 1908 til 1938. Han bidro meget til CRs vekst, gode roresultater og ikke minst til å få bygget et nytt klubbhus som var mer tidsmessig egnet for aktivitetene. Bl.a. med innendørs treningsmuligheter og bedre garderobeforhold.

Å bygge et nytt klubbhus på en grunne i Frognerkilen, Lahellegrunnen, var et stort løft for CR, ikke minst økonomisk. Det var mange bidragsytere hvorav Christoffer Hannevig kom med en stor pengegave og arkitekt Ole Sverre bidro med byggetegningene til klubbhuset ”Kongen”. Han var også byggeleder under oppførelsen.

Det nye klubbhuset ble innviet 18. juni 1925, hvor også H.M. Kong Haakon VII var tilstede. Det kan nevnes at klubbhuset står på 48 pilarer og dybden varierer fra 1,5 til 8 meter. Det største sportslige begivenheten dette året, var at CR vant to nordiske mesterskap, i åtter og firer uten styrmann.

1925 – 1950

Som et indirekte resultat av det nye klubbhuset og gode regatta resultater, steg medlemstallet til 762 i 1926. CR feiret sitt 50 års jubileum i 1928, og det var stor aktivitet på alle fronter. Treningen for raceroerne ble bedre da det ble innkjøpt en motorbåt, ”Sweeper”, som det ble instruert fra. For nybegynnerne ble det laget en instruksjonsbåt som fikk det klingende navnet ”Lørja”. I denne kunne man gå midt i båten å instruere roerne. Alt dette ga resultater bl.a.  7 Norgesmesterskap i 1933. Seiersprosenten lå på ca. 50 (antall seire av antall starter).

I 1935 ansatte klubben en fast båtmann, Håvald Siljan. Han var utdannet båtbygger og bidro til å holde racebåtparken i tipp-topp stand, bygget nye klinkbyggde båter og gjorde forfallent arbeid på huset. CR var også representert ved OL i 1936 .

Under krigen var det liten aktivitet, og Siljans arbeid med båtene kom godt med i tiden etter 1945 med mangel på materiell. Klubbhuset fikk øvrig skader i 1943 etter eksplosjonen på Filipstad. Det kan også nevnes at ved frigjøringen, 8. mai 1945, gikk flagget til topps på ”Kongen” som et av de første i Oslo. Ved første klubbkapproingen etter freden i 1945 var det hele 150 deltagere med. CR representerte Norge i firer under OL i London 1948.

1950 – 1975

Man kan vel si at CR først på 50 tallet var nede i en bølgedal rent konkurranse messing. Engelsk trener ble engasjert, men resultatene uteble. Tur- og mosjonsroing derimot hadde god grobunn. Som et godt eksempel på denne roingen må Joakim Paulsen nevnes. Han bygget selv båten, en konebåt, som var utrustet for de fleste eventualiteter, bl.a. åretaksteller og radarvarsler. På en tur fra Farsund til Oslo brukte han 63540 åretak.

Fra 1960 begynte det sportslig å gå oppover igjen, men økonomisk var det ikke så lett med inntekter fra en vær -avhengig restaurantdrift. Så de kreative i CR så nye muligheter til å skaffe inntekter gjennom offentlige danseaftener om høsten og lysreklame for Frydenlund på taket. Tilsiget av nye medlemmer tok seg opp. MEN, å trene i Frognerkilen eller Oslofjorden var en utfordring pga. annen båttrafikk og nye bøyer som ble lagt ut.

Første sted som ble benyttet for trening, var Gjersjøen ved Mosseveien. Det var tungvint og langt fra ideelt for båtopplag og andre bekvemligheter. Vintertrening ble gjennomført på skoler og i Vestkant-badet hvor vi hadde en fastspent aluminiumsbåt for instruksjon. Alle båtene våre var fremdeles bygget i tre.

En ny epoke startet ved at vi fikk bruke Bogstadvannet for trening og at vi også fikk bygget en kombinert båthall og klubbhus her. Det ble innviet 29. mai 1973. Magne Sølvsberg var den som stod for gjennomføringen av dette store prosjektet. Man var redde for denne delingen av romiljøet i CR, race trening på Bogstad og tur roing fra ”Kongen”, men det har vist seg å være liv laga for begge parter, faktisk har det bidratt til økning på begge fronter.

For å finansiere drift av CR og å gjøre investeringer var det nødvendig å tenke nytt, og en av pådriverne her, var tidligere formann Reidar Knoph, som fikk i stand leieavtaler med firmaer som hadde maritim bakgrunn. Dette hjalp betraktelig på økonomien og det skulle vise seg å være et riktig trekk for fremtiden.

1975 – 2005

Det aller største i denne perioden må sies å være at klubben ble åpnet for kvinner i 1976. Saken måtte riktignok opp på to generalforsamlinger på rad før det ble flertall for det. Når man ser dette i perspektiv, så ville det i dag vært utenkelig uten. Kvinnene står i dag for mer enn halvparten av seirene og har større bredde en herrene i de fleste klasser. Medlemstallet har i denne perioden variert fra 355 til 530.

En stor begivenhet var også CRs 100 års jubileum i 1978. Her hadde det vært store forberedelser i over to år bl.a. av Per Gustavsen og formannen i jubileums året Øivind Haraldsen. Det var jubileumsregatta, mottagelse på ”Kongen” og i Rådhuset og jubileet ble avsluttet med en bankett på Najaden med over 170 deltagere.

I denne perioden har det utviklet seg to, la oss kalle det nye grener i innen roingen. Det har vært en stor rekruttering til veteranroing eller ”Masters” som det heter. Det andre er innendørsroing på Concept maskin. På begge disse fronter har CR vært banebrytende. Når man ser på materiellet har det også vært en revolusjon, både på båt og årer. Her har man tatt i bruk vitenskapen for å finne det mest optimale når det gjelder alt fra utforming av årer til composit materialet som benyttes i båtene.

Tur- og mosjonsroing har også sin store tilhengerskare i CR. Det er alt fra ettermiddags turer via ”tidlig lørdagmorgen” roing til langturer langs begge sider av Oslofjorden. Den største ildsjelen her er Stein Mørk, som utrettelig har samlet lagene sent og tidlig.

En viktig innfallsport for nye medlemmer er Roskolen, her får nye medlemmer opplæring i roing og bruk av materiellet. Normalt blir det gjennomført kurs vår og høst. Og det kan nevnes at i 2004 var det 145 nye som gjennomgikk roskolen. Her gjorde Robert Bjørgan en kjempejobb med å sette opp lag, instruktører og båter.

2005-

Hvis vi ser fremover burde alt ligge tilrette for de neste år, treningsmulighetene er gode, båtparken er meget bra, viljen og treningsiveren til roerne er der, uansett klasse. Klubbfasilitetene er der, både på Bogstad og på Kongen og ikke minst, dugnadsånden er tilstede og alle funksjoner i styre og komiteer er besatt.